Ideen om personlig tilpasset læring har vært med oss en god stund nå, og vi anerkjenner – og til og med omfavner – de ulike behovene og interessene til individuelle elever, samt deres ferdigheter og styrker. Med denne tilnærmingen til utdanning trenger ikke alle elevene å lære de samme tingene på samme måte, men støttes på sine egne individuelle læringsreiser, og kommer bort fra «one size fits all»-tilnærmingen som tradisjonelt er brukt i skoleutdanningsmiljøer. Vi har alltid visst at ikke alle elever er like. I år er de imidlertid spesielt forskjellige.
Hvilke personlige læringsmetoder finnes?
Personlige læringsmetoder kan være like forskjellige som elevene de prøver å hjelpe. Metodene som brukes på forskjellige skoler kan omfatte:
- Lage elevprofiler med detaljert informasjon om hver elev for å hjelpe lærere med å utvikle individuelle timeplaner for elevene basert på ukentlige oppdateringer om fremgang og interesser.
- Bruke individuell mestring av materialene (i stedet for sittetid) som et mål på progresjon
- Å tilpasse miljøet elevene lærer i ved å basere måten lærerne bruker rom, tid og ressurser i klasserommet på hvordan elevene – som individer – lærer best.
Spørsmålet for 2022 er: er disse metodene tilstrekkelige til å kunne håndtere de ekstra utfordringene elever og lærere står overfor nå?
Utfordringer etter pandemien
Som med utdanning generelt, har personlig tilpasset læring i utdanningen fått et knekk under pandemien. I teorien kunne det ha vært enklere enn normalt å tilpasse læringen for ulike elever mens skolene var stengt, fordi alle elevene uansett lærte individuelt. I praksis ble imidlertid tidsinvestering en viktig faktor, ettersom materialer som var passende for den nye undervisnings- og læringssituasjonen måtte utvikles raskt, og det å imøtekomme individuelle behov må ha virket som en uoverkommelig luksus for mange lærere i løpet av denne tiden. Og nå er de i ferd med å prøve å gå tilbake til normalen, bortsett fra at normalen har endret seg.
Ifølge Paul Emerich France, forfatter av Reclaiming Personalized Learning , vil det sannsynligvis være mer behov for personlige læringsverktøy etter pandemien enn noen gang før, ettersom elever kommer inn i klasserommet med varierte erfaringer under pandemien, samt ujevne ferdighetssett og kunnskapsnivåer. Han sier at ulikhetene som alltid har eksistert nå blir «innrammet som læringstap, med foreldre, administratorer og lærere som taler for læringsgjenoppretting eller akselerasjon». Denne tilnærmingen, sier han, vil sannsynligvis føre til panikk og angst.
Fokuset bør heller være på helbredelse, sier han, spesielt siden studentene våre bærer med seg traumene, smerten og frakoblingen som har resultert i et år med læring gjennom en pandemi. Etter hans mening er veien videre å prioritere helbredelse. Nevroforsker og pedagog Jared Cooney-Horvath er enig. «Studenter som kommer tilbake fra digital læring kommer tilbake stresset», sier han, og understreker behovet for å avstresse før ny læring kan finne sted.
Så hvor kommer personlig læring inn i denne ligningen? Som Emerich France sier, er ulikhetene mellom elever når det gjelder læring større enn noen gang før, og angstnivåene er høyere. Dette betyr at personlig læring plutselig har blitt viktigere. For å håndtere dette gir Emerich France følgende forslag til skolene: slutt å bruke kvantitative testresultater og akademiske prestasjoner, bruk smågruppeundervisning og individuelle møter i undervisningen samt gruppeundervisning, og hold elevene knyttet til hverandre.
Hvilken rolle kan teknologi spille?
Det er imidlertid noen positive ting som har kommet ut av pandemien: både lærere og elever er nå mer erfarne når det gjelder å bruke teknologi i undervisnings- og læringspraksis, og noen mener at dette vil ha fordeler når det gjelder å finne passende metoder for personlig tilpasset læring. Så hvordan kan egentlig Edtech-sektoren bidra til å gi den personlige læringen elevene trenger?
Det finnes flere måter pedagogisk teknologi kan bidra til å tilby personlige læringsløsninger. Den kan for eksempel brukes til å effektivisere undervisningsprosesser og gi elevene den støtten de trenger på en mer personlig måte. Noen vurderingssystemer gir lærere muligheten til å lede elevene til ulikt spørsmålsinnhold i henhold til tidligere resultater. Slike adaptive testsystemer lagrer informasjon om hver elev etter hvert som de går gjennom et læringsprogram, og kan skreddersy veien eleven tar basert på tidligere resultater. Cooney-Horvath oppfordrer imidlertid til forsiktighet når det gjelder databasert læring. Han foreslår at man for øyeblikket trekker seg bort fra teknologi, når vi kommer ut av pandemien, og gradvis utnytter den igjen i liten skala på et senere tidspunkt.
Å finne riktig balanse, individuelt
Etter hvert som elevene gjenopptar utdanningen sin i klasserommet, har personlig tilpasset læring plutselig blitt viktigere enn noen gang før, og derfor er det viktigere å gjøre det riktig. Forskjellene i hva elevene lærte under pandemien varierer enormt fra elev til elev, noe som betyr at forskjellen i utdanningsnivå – og forskjellen i elevenes behov – er større enn før. Det handler imidlertid ikke bare om kunnskapen som er tilegnet – eller ikke tilegnet – under pandemien, men også om elevenes emosjonelle behov. En del av å gjøre personlig tilpasset læring mer menneskelig er å forstå individuelle elevers behov, sier E merich France. Fremfor alt sier han: « Vi må trå varsomt når vi planlegger et nytt skoleår, og vi må sørge for at helbredelsen kommer uten å påføre elevene våre ytterligere skade.» Svaret er å finne den rette balansen for hver elev.
