Tradisjonelt har skoler utviklet og vurdert en rekke akademiske ferdigheter som kanskje eller kanskje ikke har vært nyttige for elever etter endt utdanning og i arbeidslivet. Selv om akademiske ferdigheter og kunnskap fortsatt er viktige, forstår mange lærere og skoledistrikter at elever trenger mer enn akademisk kunnskap for å lykkes utenfor skolen. Dette har ført til et skifte fra å fokusere utelukkende på akademikere til også å bygge ferdigheter for det 21. århundre – noen ganger omtalt som myke ferdigheter – som arbeidsgivere ser etter, for eksempel samarbeid, kritisk tenkning og kreativitet i pensum.
En av utfordringene med å utvikle karriereberedskap i klasserommet er å lage vurderinger som måler disse ferdighetene. Teknologibaserte verktøy for ferdighetsvurdering har imidlertid gjort det enklere å vurdere ferdigheter for det 21. århundre, som samarbeid, ved å fange opp ytelsesdata som kan gi innsikt i en elevs tilnærming til problemløsning. Ved å gjøre dette kan lærere ikke bare hjelpe elevene med å vokse i fagkunnskap, men de kan også bidra til å sikre at de er klare til å komme i gang med en gang de er ferdige med sin formelle utdanning.
Hva betyr «karriereberedskap»?
Karriereberedskap refererer til tilegnelse av ferdigheter, kunnskaper og egenskaper som forbereder individer på å gå inn i og lykkes i arbeidslivet. Det går utover akademiske eller tekniske kvalifikasjoner og omfatter en rekke kompetanser som er essensielle for profesjonell suksess på ulike felt. Karriereberedskap innebærer å utvikle et helhetlig sett med ferdigheter som gjør det mulig for individer å navigere i kompleksiteten i den moderne arbeidsplassen og bidra effektivt til sine valgte karrierer. Disse ferdighetene kan omfatte myke ferdigheter eller immaterielle ferdigheter som problemløsning, lederskap eller tilpasningsevne. For elever er det å bygge disse ferdighetene på skolen en viktig del av å finne en jobb når skolen er over.
Selv om skoler og skoledistrikter kan ta grep for å forbedre karriereberedskapen, er det også viktig å huske på at karriereberedskap er en pågående prosess som innebærer kontinuerlig læring og tilpasning til utviklende krav på arbeidsplassen. Utdanningsinstitusjoner, arbeidsgivere og enkeltpersoner spiller alle en rolle i å fremme og utvikle karriereberedskapsferdigheter. Karriereutviklingsprogrammer, praksisplasser, mentorskap og muligheter for faglig utvikling bidrar til å forbedre karriereberedskapen.
Hvilke ferdigheter ser arbeidsgivere etter?
Arbeidsgivere ser etter en kombinasjon av tekniske ferdigheter, myke ferdigheter og spesifikke egenskaper når de vurderer kandidater til stillinger. De spesifikke ferdighetene kan variere avhengig av bransje, jobbrolle og bedriftskultur, men her er noen generelle ferdigheter og kvaliteter som ofte etterspørres av arbeidsgivere:
- Kommunikasjonsferdigheter: Effektive muntlige og skriftlige kommunikasjonsferdigheter. Evnen til å formidle ideer, lytte aktivt og kommunisere med ulike målgrupper.
- Samarbeid og samarbeid: Evne til å samarbeide med andre i et teammiljø.
- Problemløsningsevner: Analytiske og kritiske tenkeevner for å identifisere problemer og foreslå effektive løsninger. Oppfinnsomhet i å håndtere utfordringer og ta beslutninger.
- Tilpasningsevne og fleksibilitet: Evne til å tilpasse seg skiftende omstendigheter og trives i dynamiske arbeidsmiljøer.
- Lederegenskaper: Lederegenskaper, inkludert evnen til å motivere og inspirere andre.
- Initiativ og proaktivitet: Tar initiativ til å takle oppgaver og løse problemer uten konstant tilsyn.
- Tidsstyring: Effektive tidsstyringsevner for å prioritere oppgaver, overholde tidsfrister og håndtere arbeidsmengden effektivt. Dette betyr også å ha organisatoriske ferdigheter for å opprettholde orden og struktur i arbeidsoppgaver.
- Digital kompetanse: Ferdighet i bruk av digitale verktøy, programvare og teknologier som er relevante for jobben. Tilpasningsevne til nye teknologier og evnen til å lære og anvende dem raskt.
- Mellommenneskelige ferdigheter: Sterke mellommenneskelige ferdigheter, inkludert evnen til å bygge og vedlikeholde positive relasjoner med kolleger, kunder og interessenter. Emosjonell intelligens og evnen til å navigere i relasjoner på arbeidsplassen.
For lærere er det avgjørende å bygge og vurdere disse ferdighetene. Karriereklare elever kan takle utfordringer og tilpasse seg ulike situasjoner. I klasserommet kan elevene få frihet til å utforske og lære ved hjelp av karriereklare ferdigheter, samtidig som de får lov til å gjøre feil og utvikle seg underveis. Derfor er det så viktig at skoler og lærere jobber med disse ferdighetene i klasserommet.
Både det å bygge og vurdere karriereklare ferdigheter blir enklere ved hjelp av teknologi. Nettbaserte læringsplattformer og verktøy for ferdighetsvurdering lar lærere levere tilpasningsdyktige og personlige læringsmateriell til elever, noe som gir dem muligheten til å bevege seg i sitt eget tempo. Disse karriereklare ferdighetene kan integreres i eksisterende innhold, slik at elevene kan vokse akademisk samtidig som de forbedrer karriereberedskapen.
Bygge karriereklare ferdigheter i klasserommet
Å bygge karriereklare ferdigheter i klasserommet innebærer en kombinasjon av bevisst læreplandesign, erfaringsbaserte læringsmuligheter og å fremme et støttende læringsmiljø. Det er viktig å eksplisitt ta for seg ferdigheter for det 21. århundre, som kommunikasjon, samarbeid og problemløsning, i læreplanen. Oppgaver som krever gruppesamarbeid, presentasjoner og mellommenneskelig kommunikasjon, hjelper elevene med å finpusse disse ferdighetene.
Lærere kan også utforme læringsmuligheter som krever helhetlig tenkning. For eksempel, i stedet for å bare undervise i et konsept isolert, kan lærere utvikle læringsmuligheter som krever at elevene tenker helhetlig, gjennom et tverrfaglig perspektiv. Når man bygger karriereklare ferdigheter, er det viktig å gi elevene autonomi til å utforske og gjøre feil underveis. Ved å gi elevene fleksibilitet og frihet i læringsprosessen kan de utvikle karriereklare ferdigheter som utholdenhet og fleksibilitet.
Vurdering av karriereberedskap
Et annet viktig element for å bygge karriereklare ferdigheter i klasserommet er å vurdere disse ferdighetene. Dette kan være utfordrende fordi spørsmål som tar for seg karriereklare ferdigheter, kanskje må innarbeides i en tradisjonell prøve, quiz eller essay, og vanligvis er vanskelige å måle på papir. Det finnes imidlertid noen måter lærere kan vurdere karriereklarhet på gjennom sine innholdsbaserte leksjonsplaner. Her er seks måter lærere kan vurdere karriereklare ferdigheter i klasserommet:
- Formative vurderinger: Formative vurderinger er vurderinger som brukes til å måle fremgang mot en standard og for å informere lærerens fremtidige undervisning. De er også en fin måte å måle karriereberedskap på ved å se hvordan elevene tilpasser seg og gjør endringer etter å ha mottatt tilbakemeldinger .
- Spillifisering: Ved å gjøre læring om til et spill , får elevene muligheten til å strebe etter læring gjennom simuleringer i den virkelige verden og prøving og feiling. Lærere kan observere hvordan en elev jobber med problemløsning og kritisk tenkning når de står overfor utfordrende eller nye situasjoner.
- Samarbeid: Samarbeid og samarbeid er to av de mest ettertraktede karriereforberedelsesferdighetene som arbeidsgivere ser etter. Når elevene jobber sammen for å løse problemer eller skape løsninger, kan lærere vurdere ferdigheter som lederskap, kommunikasjon og samarbeid.
- Tverrfaglige vurderinger: Å utvikle vurderinger som fungerer på en tverrfaglig måte lar lærere vurdere hvordan elever kan ta informasjon fra ett område og anvende den på et annet. Å gi muligheter til dette gir lærere en mulighet til å måle hvor godt elevene kan gjøre dette.
- Kritisk tenkning: Å gi elevene vurderinger som tester kritisk tenkning kan gi lærere muligheten til å se hvor godt en elev kan resonnere og tenke gjennom en gitt situasjon. Når fokuset går utover grunnleggende kunnskap og over på anvendelse og dyptenkning, kan lærere vurdere hvor godt elevene kan anvende læring til å resonnere gjennom utfordrende situasjoner.
- Teknologiintegrasjon: I forkant av all karriereforberedelse står integrering av teknologi. Elevene må kunne bruke teknologi til å samle inn, tolke og presentere informasjon. Lærere kan gi elevene tid med ny teknologi, samtidig som de vurderer hvor godt elevene kan implementere teknologi til et ønsket formål.
For alle de 6 ferdighetene som er nevnt ovenfor, kan teknologi gjøre lærerens liv enklere. Nettbaserte lærings- og vurderingsplattformer kan gi lærere muligheten til å designe komplekse eller til og med spillbaserte læringsopplevelser for elever. Teknologibaserte ferdighetsvurderingsverktøy lar også lærere sørge for å levere en svært tilpasningsdyktig læreplan som er utformet for å få elevene til å tenke kritisk, samarbeide og designe helhetlige løsninger.
Konklusjonen
Studenter må utvikle karriereklare ferdigheter slik at de kan lykkes uansett hvilken vei de velger etter endt utdanning. Å utvikle disse ferdighetene kan være utfordrende, men ved å bruke teknologi og nettbaserte ferdighetsvurderingsverktøy som de som tilbys gjennom TAO, kan lærere lage vurderinger med tanke på karriereklarhet. Ved å bevisst bygge og vurdere karriereklare ferdigheter kan lærere identifisere styrkeområder og vekstområder og presse elevene til å forbedre seg.
Teknologi gjør det enklere å bygge og vurdere karriereberedskap. Teknologi og nettbaserte lærings- og vurderingsplattformer, som TAO , lar lærere bygge fleksible og individualiserte vurderinger som er rettet mot elevenes behov samtidig som de vurderer karriereberedskap. Å utvikle og vurdere karriereklare ferdigheter handler om å gi elevene den beste muligheten for suksess utenfor skolen når elevene har muligheten til å lære og gjøre feil i klasserommet, slik at de forlater skolen bedre forberedt på en karriere.
